De tok «Jump blues» og utviklet det til «Boogie Woogie». Denne musikkformen dominerte 1940-årene og gjennom andre verdenskrig. Det var også på denne tiden nye bluesmusikere begynte å markere seg på scenen. Artister som Tampa Red, Bill Bill Broonzy, Pine Top Perkins, Earl Hines og Professor Longhair med flere vente seg til den nye virkeligheten og skrev musikk som reflekterte dette. På vestkysten så begynte den Texas fødte T-Bone Walker å utvikle blues sounden på vestkysten. Det var i 1946 at Muddy Waters plukket opp den elektriske gitaren og tilførte slagverk og kontrabass
.
Et år senere i 1947 spilte han inn sin første «Electric Blues» session som ble kalt: «I can’t be satisfied» og Chicago ble et nytt senter for ny blues musikk. Han tok Mississippi Delta Bluesen og Piedmont blues stil og spilte dette med elektrisk gitar, trommer og bass. Han begynte å skrive komposisjoner som med det han kunne, hans sannheter og skapte en helt ny sound. Den var rå, dynamisk og snakket direkte til folket og fellesskapet rundt. Hans musikk var nødt til å forandre verden. På den samme tiden så spilte T-Bone Walker sin første elektriske session som ble kalt: «Call it stormy Monday». Den elektriske bluesen var nå en del av blues landskapet.