En annen prominent person i soul musikken var Sam Cooke. Sam Cooke spilte med gospelgruppen «The Stirrers» i sine tenår men i 1957 så skjedde det noe som skulle forandre horisonten for soul musikk for all fremtid. Hans hit: «you send me» som ble gitt ut det året steg til tops på hitlistene og slo ut Elvis Presley’s Jailhouse Rock. Dette satte fart på hans karriere som kumulerte med den store og på den tiden dagsaktuelle sangen: «A Change is Gonna Come». Denne sangen uttrykte et dypt ønske om slutten på rasismen. Dessverre ble Sam Cooke myrdet ikke lenge etterpå i Los Angeles. Cookes død er myteomspunnet. Den mest vanlige historien er at han dro til et hotell med en kvinne som påstår at Cooke prøvde å voldta henne, så hun løp inn på baderommet og tok med seg sine klær og i all hast Cookes klær også. Dette gjorde Cooke fly forbannet, så han løp inn til sin managers rom og anklaget henne for å konspirere med damen i et ran. (Cooke skulle hat store pengesummer på seg og da trolig i sine klær den kvelden).
Det ble basketak og hans manager skøyt Cooke. Hans siste ord ble: 
«Lady! You shot me» før han døde. Andre historier mener at det var som Cooke antok, et arrangert ran mellom kvinnen i hans rom og hans manager, andre historier igjen påstår at han ble offer for musikk moguler med tilknytning til mafiaen og noen mener at hans manager fikk han drept for å få rettigheten til alle hans sanger. Han død forblir et mysterium til den dag i dag og har til og med blitt en Netflix dokumentaren: «The two killings of Sam Cooke». Den mest kjente formen for soul stilen tidlig på 60 tallet ble kalt: «Motown Pop Soul». Forretningsmannen Berry Gordon started Motown Records i Detroit, Michigan. Hans artister skapte det som ble kalt «The motown sound» og de gav ut en hel rekke pop-soul hits som ble elsket av unge amerikanere. Motown hadde nesten 80 top-ten crossover hits fra 1960 til 1969, og Motown’s hus band, The Funk Brothers spilte på nesten alle av dem. Disse var meget talentfulle jazzartister som også kunne spille fantastisk pop musikk. De skapte rytmene på Motown’s sanger slik at hvite lyttere kunne danse til musikken lettere. Dette gjorde de ved å spille tamburin og rytmegitar på det andre og fjerde slaget på i hver takt.