De afroamerikanske slavene utviklet seg fort til å bli iherdig kristne og den langhårede Kristus på korset stod som et symbol på deres smerte, de kunne identifisere seg meg Kristi smerte og følte naturligvis lett på en frigjørende ekstase ved å besøke sitt eget svarte kirkelige fellesskap. Det er dette som senere skulle utvikle seg til Gospel og Soul. Den første offisielle bluesutgivelsen ble utgitt i 1867 og het: «Slave Songs of the United States». Men det var ikke før i tidlig 1900-tallet at når Scott Jopin gav ut «Maple Leaf Rag» og Victor Records spilte inn «Camp Meeting Shouts» i 1902 at bluesen virkelig begynte å stige til overflaten som en musikalsk stilart. I 1903 kom W.C. Handy, en dyktig musiker over en bluesartist som spilte gitaren sin med en kniv som slide, på en togstasjon i Missisipi. Handy likte av en eller annen grunn det han hørte. Etter dette møtet startet Handy og å reise rundt for å søke opp musikere på landsbygden.
Han lyttet til musikken deres og fordi han hadde en egen evne til å huske alt han hørte så transkriberte han det de spilte til papirform. Handy beskrev disse musikerne på følgende måte: « Omringet av bygdefolk så tømte de sine hjerter gjennom sine sanger…de tjente til sitt levebrød ved å spille sine sanget. «Ballets» kalte de sangene og Handy sa: « Jeg er villig til å si til deres fordel at deres kreativitet sjeldent manglet inspirasjon». I 1912 utgav Handy noe han kalte «Blues» sanger som inkluderte hans egne «Memphis Blues». Disse tidlige sangene handlet om omstendighetene rundt slaveriet og behandlingen slavene hadde fått etter borgerkrigen. «De skrev det de hadde opplevd og de nedtegnet deres historie. I 1920 så hadde Bluesen blitt et eget marked og den første blues hiten «Crazy Blues» ble gitt ut på Okeh Records. Dette ble den første utgivelsen som hadde en Blues hit og markerte starten på markedsføringen av bluesmusikk gjennom «Race Records». I 1923 så ble artister som Bessie Smith og Ma Rainey store pengemaskiner for produsentene i Race Records. Det var også i 1923 at Ralph Peer, en A&R mann for Okeh Records og Victor Records begynte å gjøre innspillinger på location i Atlanta, Georgia og over alle sørstatene.