Det er ofte menn som har ledet an når nye musikkstiler har blitt utviklet. Men det var faktisk kvinnene som var først ute med blues. Bluesen oppstod som kjent i slavetida, der mennene gjerne arbeidet på bomullsmarkene på landsbygda. Mange kvinner, derimot, livnærte seg ved å reise rundt i byene og holde konserter i telt, såkalte Tent Show. Disse konsertene ble umåtelig populære, og mange av artistene ble store stjerner. Tekstene handlet om de harde livsvilkårene. Kvinnene ble undertrykket både av fattigdom, rasehat og ektemennene som ofte tok igjen hjemme etter at de selv var blitt mishandlet av plantasjeeierne. Med dette bakteppet er det lett å forstå at bluesen ble framført med innlevelse og intensitet.
Bessie Smith
I 1920 kom den første bluesplata. Det var Mimi Smith and her Jazz Hounds, med sangen Crazy blues. Platen ble godt tatt i mot. Dette åpnet veien for flere kvinnelige bluesartister. Den største av dem var Bessie Smith. Hun ble født i 1896 og kom fra en fattig familie i Alabama. Hun mistet begge foreldrene sine i 9-årsalderen, og måtte tidlig lære å ta vare på seg selv. Omgivelsene hun vokste opp i var preget av raseskille, fattigdom og arbeidsløshet. Hun begynte å synge for å tjene penger, og ble etter hvert en veldig populær bluesartist. Hun tjente mindre enn hvite artister, men ble den rikeste sorte artisten på den tiden. Tekstene handlet om ulykkelig kjærlighet og om hennes tragiske barndom.
Konsekvensene av raseskillet
Bessie Smith ble et forbilde for svarte kvinner fordi hun ikke lot seg bli tråkket på. Ved en anledning klarte hun å jage bort en gjeng fra KKK som ville angripe henne under en konsert. Raseskillet ble likevel hennes bane. Hun døde i 1937, bare 41 år gammel, etter en tragisk bilulykke. Etter ulykken ble hun kjørt til nærmeste sykehus, men fikk beskjed om at det bare var for hvite. Hun måtte dermed fraktes til et sykehus for sorte lengre borte, og døde på veien.
Men arven hennes lever videre den dag i dag.