For å forstå både blues, soul og rhythm&blues så må man forstå «the civil right movement». Før andre verdenskrig var de fleste svarte lavt betalte bønder, fabrikkarbeidere, hjemmebrukere eller tjenere. Ved begynnelsen av 1940-tallet var blomstret krigsarbeidet, men de fleste svarte ble ikke gitt godt betalte jobber. Etter at tusenvis av sorte truet med å marsjere i Washington for å kreve like arbeidsrettigheter, utstedte president Franklin D. Roosevelt Executive Order 8802 25. juni 1941. Den åpnet nasjonalt forsvarsarbeid og andre offentlige arbeidsplasser til alle amerikanere, uansett rase, trosbekjennelse, farge eller nasjonal opprinnelse. Svarte menn og kvinner tjente heroisk i andre verdenskrig, til tross for at de led under segregering og diskriminering under utplasseringen. Men mange ble møtt med fordommer og hån ved sin hjemkomst.
>Dette var en sterk kontrast til hvorfor Amerika hadde gått inn i krigen til å begynne med – for å forsvare frihet og demokrati i verden. Når den kalde krigen begynte, initierte president Harry Truman en «civil right» agenda, og i 1948 utstedte han the Executive Order 9981 for avslutte diskriminering i militæret. Disse hendelsene bidro til å sette scenen for gressrots initiativer for å innføre rase likestillingslovgivning og oppmuntre «civil right» bevegelsen. Den 1. desember 1955 fant en 42 år gammel kvinne ved navn Rosa Parks et sete på en buss fra Montgomery, Alabama etter jobb. Segregeringslover på det tidspunktet sa at sorte måtte sitte i utpekte seter på baksiden av bussen, og Parks hadde ignorert dette. Når en hvit mann kom på bussen og ikke kunne finne et sete i den hvite delen foran på bussen, instruerte bussjåføren Parks og tre andre svarte å gi opp plassene sine. Park nektet og ble arrestert.
